Sti: Hjem

Podcast: Fra ungdom til ungdom: råd om åpenhet om sjeldne diagnoser

Hvor åpen skal man være om sin sjeldne diagnose når man er ung og får nye venner, klassekamerater, lærere og trenere?
Deltagerne på vår ungdomssamling i 2016 deler sine erfaringer og råd i en podcast. Her er et skriftlig sammendrag av rådene. Ungdommenes  egne stemmer kan du høre i vår podcast. Dette kan være nyttig både for ungdom, foreldre, lærere og andre.

Denne siden som PDF-dokument.

Ungdommenes råd om åpenhet – fra ungdom til ungdom

Husk at du er deg selv, du er ikke diagnosen din. Selv om du har fortalt andre om diagnosen, er du akkurat den samme som før.

Ungdom med sjeldne diagnoser møtes ofte med respekt når de tør å være åpne.

Hvorfor bør du være åpen?

Hvis du blir syk eller får praktiske problemer på grunn av diagnosen, er det viktig at noen rundt deg vet hvorfor og hva de bør gjøre (for eksempel gi deg medisiner). Venner, klassekamerater, lærere, trener, og kanskje andre.

Det er dumt å gå rundt og bekymre seg og ikke si noe, hvis du ikke har det bra.

 

Hvem skal du fortelle til – og hvordan?

Klassen din: Det er best om du forteller det selv. Men ha gjerne med en voksen som kan hjelpe deg å svare på vanskelige spørsmål, for eksempel en forelder, helsesøster eller lege.

Kjæresten din: Det er lurt å vente til kjæresten din kjenner deg litt først, før du forteller om diagnosen din. Start med det enkle. Å fortelle alt på en gang kan være litt overveldende.

Treneren din: Treneren bør vite noe om diagnosen.

 

Hva bør du fortelle?

Forbered deg på det du skal fortelle om diagnosen din. Prøv å tenke deg hvilke spørsmål du kan få. Hvordan påvirker diagnosen hverdagen din?

Start med å fortelle det enkleste, det mest grunnleggende. Forklar mer etter hvert, og be venner/klassekamerater om å spørre om det de lurer på.

Det er lettere for andre å forstå hvis du sier hva diagnosen går ut på, og ikke bare hva den heter. Det kan selvsagt være mindre flaut å bare si navnet og bruke noen vanskelige ord/navn, men da har de andre ofte ikke forstått så mye.

Hvis du får spørsmål du ikke har lyst til å svare på, så si at du ikke vet, eller at du ikke har lyst til å svare på det. Det er også lov med en hvit løgn. ;)

 

Ungdommenes oppfordring til de som får blir fortalt om diagnosen:

  1. Jeg er akkurat som dere, selv om jeg har en diagnose.
  2. Ikke behandle meg annerledes etter at jeg har fortalt om diagnosen. Jeg er fortsatt den samme personen.
  3. Ikke synes synd på meg.