LCAT-mangel

Lecitin-Cholesterol AcylTransferase-mangel (LCAT-mangel) er en særdeles sjelden og arvelig stoffskiftesykdom. LCAT-enzymet dannes i leveren og har som oppgave å gjøre om kolesterol fra fri til bundet form. Ved LCAT-mangel er enzymet fraværende eller defekt på grunn av en genskade. Symptomer på sykdommen er hornhinnefordunkling, blodmangel og risiko for nyresvikt. Hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person.

Om navnet LCAT-mangel
LCAT-mangel ble første gang beskrevet i 1967 av de norske legene Egil Gjone og Kaare R. Norum. Alternative betegnelser på sykdommen er: Familiar Lecithin Cholesterol Acyltransferase Deficiency, LCAT Deficiency og Norum Disease.

Forekomst
Det finnes mindre enn 100 personer med LCAT-mangel på verdensbasis. I Norge vet en om to-tre personer som lever med LCAT-mangel i dag.

Årsaker
Genet som koder for LCAT-enzymet sitter på kromosom 16. Foreløpig er det oppdaget 19 forskjellige mutasjonsvarianter. 12 av disse leder til symptombildet familiær LCAT-mangel. Symptomene ved denne typen er hornhinnefordunkling, blodmangel, anemi, og risiko for nyresvikt. De øvrige syv mutasjonsvariantene gir et mildere symptombilde kalt Fiskeøye-sykdommen eller Fisheye Disease.

LCAT-enzymets primære oppgave er å overføre fettsyrer fra lecitin til kolesterol. Kolesterol går da fra fri til bundet form. Ved familiær LCAT-mangel er det nesten eller fullstendig fravær av LCAT-aktivitet. Dette gir høye konsentrasjoner av fritt kolesterol og lecitin i blodet. Ved Fiskeøye-sykdommen er det tilsynelatende nok av LCAT-enzymer, men disse har en funksjonssvikt.

Arvegangen ved sykdommene er autosomal recessiv, det vil si at hvis et barn blir født med LCAT-mangel, har begge foreldrene arveanlegget. Foreldrene har selv ingen tegn på at de er bærere av sykdommen. Sykdommen rammer personer av begge kjønn.

Tegn og symptomer
Symptomene ved Familiær LCAT-mangel varierer mye. Også for personer som er rammet av samme mutasjonsvariant. Dette tyder på at andre genetiske forhold og/eller miljøfaktorer påvirker symptomene.

Hornhinnefordunkling: Fordunkling av hornhinnen, corneaflekker, er tilstede hos samtlige med LCAT-mangel fra tidlig barndom, og er lett synlige. Fordunklingen består av mange små, grå flekker som gir hornhinnen et tåkete utseende. Nær kanten av hornhinnen øker flekkene i antall og kan danne et ringformet bånd. Flekkene kan gi sterkt redusert syn. Hornhinnefordunkling er et karakteristisk symptom og et viktig tegn når diagnosen skal stilles. Det ringformete båndet må imidlertid ikke forveksles med ringen i hornhinnen, arcus senilis. Arcus senilis kan være mer eller mindre uttalt hos alle, friske eller syke. Hornhinnefordunklingen er det eneste symptom ved Fiskeøye-sykdommen. Fordunklingen er da spesielt framtredende.

Hemolytisk anemi: Ved familiær LCAT-mangel avleires det fett i benmargen. Dette gjør at dannelsen av nye røde blodlegemer minker. De røde blodlegeme har i tillegg en kortere levetid enn normalt. Dette kalles Hemolytisk anemi, og oppstår når de røde blodlegemene ødelegges fortere enn det blir produsert nye. Væsken som omgir blodlegemene, plasma, blir ofte uklar og melkeaktig som følge av de høye konsentrasjonene av fritt kolesterol og lecitin.

Nyresvikt: Kronisk nyresvikt er en alvorlig komplikasjon ved LCAT-mangel. Det første symptomet er utskillelse av protein i urinen, proteinuri. Dette kan være det eneste symptomet i mange år. Senere følger gjerne høyt blodtrykk, hypertensjon. Hos de fleste utvikles nyresvikt gradvis. Årsaken til nyresvikten er ennå ikke avklart. Mikroskopiske vevsundersøkelser har imidlertid vist tilsnevring av de minste blodkarene. Dette skjer på grunn av avleiringer av fritt kolesterol og fosfolipider i blodkarveggen.

En kan få mistanke om diagnosen på grunn av kombinasjonen av de kliniske symptomene. I noen tilfeller vil flere medlemmer i en slekt ha sykdommen. Gjennom en vevsprøve fra nyrene, nyrebiopsi, vil en kunne få fastlagt diagnosen.

Oppfølging og behandling
Teoretisk sett vil genterapi eller enzymerstatningsterapi være aktuell behandling ved LCAT-mangel, men det er ennå ikke rapportert om forsøk med dette. Blodtransfusjon kan være et alternativ til enzymerstatningsterapi, og er blitt prøvd for å øke LCAT-aktiviteten. Dette har hatt positiv, men meget kortvarig effekt. Inntil en har utviklet nye behandlingsmetoder som kan påvirke årsaken direkte, er det kun behandling av de enkelte symptomene som er mulig.

Hornhinnefordunkling: Det finnes ingen medisinsk behandling som kan stanse utviklingen av øyelidelsen. En kjenner til ett tilfelle der det ble utført en hornhinnetransplantasjon med godt resultat.

Behandling av nyresvikt: Det er viktig å kontrollere nyrenes funksjon. Høyt blodtrykk må behandles. De fleste med LCAT-mangel vil trenge dialyse og/eller nyretransplantasjon etter hvert. Flere er blitt transplantert.

Kost: Kost som reduserer kolesterol i blodet har vært prøvd. Om dette vil utsette eller forhindre nyrekomplikasjoner er svært uvisst.

Anemi: Det er viktig å finne årsaken til anemien for å kunne sette i gang behandling. Medikamenter som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer kan være aktuelle. Blodtransfusjon kan også være et alternativ.


Kilder og ressurser
*Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)
Postboks 4332 Torshov, 0402 Oslo. Telefon: 23 00 81 10. Faks: 23 00 81 09. Internett: www.lnt.no  

* OMIM-basen: For familiær LCAT-mangel: entry 245900. Fiskeøye-sykdommen: entry 136120.