Alagille syndrom

Om navnet Alagille syndrom
Syndromet har fått navnet sitt fra den franske legen Daniel Alagille, som i 1969 beskrev 25 pasienter som alle hadde symptomer som lignet på hverandre.

Forekomst
En antar at Alagille syndrom forekommer hos minst en av 70.000. I gjennomsnitt betyr det at det fødes et barn med Alagille syndrom årlig i Norge.

Årsaker
Alagille syndrom skyldes forandringer i et bestemt gen på kromosom 20. Dette genet er aktivt i fosterlivet ved utviklingen av spesialiserte celler, differensiering av celler, i ulike organer. Genforandringene kan derfor medføre skade i forskjellige organer i kroppen. Alagille syndrom gir ulike utslag hos personer som har helt lik genforandring, til og med hos nære slektninger.

Hvor alvorlig symptomene er varierer også fra person til person. Årsaken til denne variasjonen er ikke kjent. Arvegangen er autosomal dominant, det vil si at når et barn blir født med Alagille syndrom kan sykdommen være arvet fra en av foreldrene som også har syndromet. Men i 15-50% av tilfellene skyldes tilstanden en nyoppstått genforandring, mutasjon, hos det enkelte barnet. Hvis en person har Alagille syndrom er det 50 % risiko for at han eller hun overfører sykdommen til egne barn. Sykdommen rammer personer av begge kjønn.

Tegn og symptomer
Symptomene varierer ved Alagille syndrom. Noen har symptomer bare fra et eller to organer, mens andre har forandringer i både fire og fem organer. Syndromet oppdages ofte i spedbarnsalderen på grunn av gulsott/gallestase eller hjertefeil. Personer med milde og få symptomer vil kanskje aldri få diagnosen hvis ikke et annet familiemedlem får mer alvorlige symptomer. De prosentvise angivelsene nedenfor av hvor hyppig de forskjellige symptomene opptrer hos personer med Alagille syndrom, er gjennomsnittstall.

Leversykdom: Som oftest er det graden av leversykdom som avgjør hvor alvorlig Alagille syndrom er for den enkelte. Rundt 95 % av personene med Alagille syndrom har færre små galleganger inne i leveren enn normalt. Reduksjonen av antallet galleganger begrenser flyten av galle fra levercellene og ut av leveren, såkalt gallestase. Ved Alagille syndrom utvikles en kronisk gallestase i varierende grad. Resultatet kan bli en vedvarende og plagsom kløe, gulsott og i noen tilfeller kolesterolavleiringer i huden og på sener. Vanligvis stabiliseres gallestasen når barnet er mellom 4 og 10 år, og blir deretter bedre. Blant annet har en sett at leveren klarer å utvikle nye kanaler for gallen.

Medfødte hjertefeil: Rundt 92% av personene med Alagille syndrom har medfødt hjertefeil. Den vanligste er en innsnevring av en eller flere lungearteriegrener, perifer pulmonalstenose. Denne hjertefeilen har vanligvis ikke betydning for helse eller funksjon. Andre medfødte hjertefeil kan også forekomme. Hos noen er hjertefeilen alvorlig.

Karakteristiske ansiktstrekk: Rundt 90% har karakteristiske ansiktstrekk. Trekkene omfatter bred panne, dyptsittende øyne, en rett eller salformet nese og liten hake.

Forandringer i øynene: Hos rundt 78% oppdages det forandringer i øynene. De vanligste er en fortykning i vevet foran i øyet, og en hvit ring eller streker på iris. Øyeforandringene er vanligvis uten betydning for synet.

Skjelettforandring: En spesiell skjelettforandring oppdages på røntgenbilde hos to av tre med Alagille syndrom. En eller flere ryggvirvler er ikke forent med hverandre. Dette er uten funksjonell betydning.

Selv om en i dag kjenner til genforandringen som gir Alagille syndrom, finnes det foreløpig ingen rutinemessig og enkel gentest for Alagille syndrom. Diagnosen bestemmes derfor ut fra symptomer og funn hos den enkelte.

Oppfølging og behandling
Symptomene ved Alagille syndrom må vurderes og behandles hver for seg:

Leversykdom: Den medisinske behandlingen går ut på å øke galleutskillelsen fra leveren og sikre en tilnærmet normal vekst og utvikling. Medikamenter benyttes for å øke galleflyten (redusere gallestasen), senke kolesterolnivå i blodet og redusere kløen. Kostholdet må tilrettelegges med redusert fettmengde, men med rikelig energi. Fettløselige vitaminer gis som medisin etter behov. Ved langvarig, alvorlig gallestase kan leversvikt utvikles og transplantasjon må vurderes. Rundt 15 % av alle barn med Alagille syndrom blir levertransplantert.

Hjertefeil: Vanligvis vil hjertefeilen ved Alagille syndrom ikke trenge behandling, men noen få barn vil ha behov for behandling og operasjon.

Øynene: De fleste øyeforandringene som forekommer ved syndromet er uten betydning for synet, og eventuelle synsskader rettes vanligvis med kontaktlinser.

Tannhelse: Alvorlig leversykdom og hjertesykdom, medikamenter mot gallestase og et fettfattig kosthold kan føre til tannskader og gi økt fare for tannråte. Forebyggende behandling er nødvendig.

TAKO-senteret jobber med tannhelse i forhold til sjeldne diagnoser.
Se TAKO-senterets nettsider for mer informasjon.

Skole og barnehage: Barn med Alagille syndrom kan være mye syke, spesielt i småbarnsalderen, og kan trenge ulike tiltak og oppfølging fra skole og barnehage. Intens kløe kan forstyrre konsentrasjon og innlæring.

Diagnosebeskrivelsene er oppdatert slik de står i revidert versjon av Den sjeldne katalogen.


Kilder og ressurser

* Leverforeningen.

* Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) Har en egen gruppe av medlemmer som er levertransplanterte. Postboks 4332 Torshov, 0402 Oslo. Telefon: 23 00 81 10. Faks: 23 00 81 09. Internett: www.lnt.no. Epost: levergruppa@lnt.no

* The Alagille Syndrome Alliance (Oregon, USA) Cindy L. Hahn, Director; 10630 S.W. Garden Park Place; Tigard, OR 97223, Internett: www.alagille.org. Epost: Alagille@teleport.com

* Children's Liver Alliance (USA) Internett: www.livertx.org. Epost: contact-us@livertx.org

* American Liver Foundation (USA) Internett: www.liverfoundation.org. Epost: webmail@liverfoundation.org o OMIM-basen: For Alagille syndrom: entry 118450